{"id":424,"date":"2022-10-01T13:54:59","date_gmt":"2022-10-01T13:54:59","guid":{"rendered":"https:\/\/prizelius.no\/?post_type=blog&p=424"},"modified":"2022-10-06T11:40:01","modified_gmt":"2022-10-06T11:40:01","slug":"liker-du-ikke-akevitt-drikker-du-den-nok-feil","status":"publish","type":"blog","link":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/blog\/liker-du-ikke-akevitt-drikker-du-den-nok-feil\/","title":{"rendered":"Akevitt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

Akevitt er et krydret brennevin som i hovedsak produseres i de skandinaviske landene.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Akevitt lages ved at n\u00f8ytral sprit tilsettes krydderdestillater, der karve og\/eller dill\u00a0m\u00e5 v\u00e6re hovedkrydder. Koriander, fennikel, anis, stjerneanis, paradiskorn og sitrusskall er ogs\u00e5 vanlig. Nyere norske produsenter benytter ogs\u00e5 i stor grad lokale urter og planter.<\/p>\n

I Norge produseres akevitt nesten utelukkende av sprit fra poteter, mens dansk og svensk akevitt gjerne lages av kornbasert sprit. Dansk akevitt er oftest vannklar og ulagret, mens svensk akevitt kan v\u00e6re lagret. De fleste er likevel ulagret og iblant en del s\u00f8tet. Alkoholstyrken i akevitt kan ikke v\u00e6re under 37,5 volumprosent, og i Norge er h\u00f8yeste tillatte styrke 60 volumprosent. De fleste akevittene ligger likevel mellom 37,5 og 43 volumprosent.<\/p>\n

Etter opphevelsen av brennevinsforbudet i 1927 fikk Vinmonopolet monopol p\u00e5 akevittproduksjon og produserte merkene som tidligere var laget av private brennerier. Utover 1990-tallet \u00f8kte antallet akevittmerker, og akevitt gikk fra \u00e5 v\u00e6re et brennevin med et litt belastet rykte til \u00e5 bli et anerkjent tilbeh\u00f8r til flere typer mat. I 2005 ble produksjonsmonopolet avviklet, og det har siden blitt etablert et tjuetalls destillerier (2021).<\/p>\n

Det finnes i dag et stort antall akevittmerker, og i sortimentet til Vinmonopolet er det n\u00e6rmere 300 sorter. De aller fleste er norske, men det finnes ogs\u00e5 flere danske, svenske og enkelte fra Frankrike og Tyskland. Det produseres ogs\u00e5 akevitt i Canada, USA, F\u00e6r\u00f8yene, Gr\u00f8nland, Island og Finland.<\/p>\n

Akevitt er en skandinavisk omskrivning av det latinske \u00abAqua vitae\u00bb, som p\u00e5 norsk betyr \u00ablivets vann\u00bb. Samme betegnelse finner vi i det franske \u00abeau de vie\u00bb og det g\u00e6liske \u00abUisqhe beatha\u00bb, som ble anglifisert til whisky.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/div>\n

\n

Produksjonsprosess<\/h2>\n
\n
\n

Akevitt produseres av en rektifisert r\u00e5sprit (landbruksetanol) som tilsettes ulike kryddere; hovedsakelig karve og\/eller dill, men koriander, fennikel, anis, stjerneanis og sitrusskall er ogs\u00e5 vanlig. I den senere tid har nye produsenter utvidet aroma- og smaksbildet, gjerne basert p\u00e5 lokale urter og krydder. Krydder og urter gjennomg\u00e5r som oftest en aromadestillasjon i en pot still, der smaken trekkes ut av krydderne. Maserasjon (uttrekk i sprit) kan ogs\u00e5 benyttes.<\/p>\n

Dette destillatet brukes s\u00e5 til \u00e5 aromatisere en n\u00f8ytral jordbrukssprit, som m\u00e5 ha v\u00e6rt destillert opp til en volumprosent p\u00e5 95,6 (96 prosent i dagligtale).<\/p>\n

Resultatet blir en aromatisk og klar akevitt, som deretter kan tappes rett p\u00e5 flaske eller lagres og modnes p\u00e5 eikefat som tidligere har blitt benyttet til lagring av sherry. Fat fra lagring av oloroso sherry er mest brukt. Fatmodning gir en rundere akevitt, f\u00f8rst og fremst fordi alkoholen trekker flere smaker ut av eikefatet samtidig med at spisse og flyktige spritkomponenter fordamper. Denne fordampningen kalles \u00abEnglenes andel\u00bb og er p\u00e5 tre til fem prosent per \u00e5r. Fatene kan ogs\u00e5 gi akevitten en gyllen farge. Nye fat gir m\u00f8rk farge mens fat som er benyttet mange ganger, knapt avgir farge. Ved blanding av akevitt fra forskjellige fat, justeres sm\u00e5 fargeforskjeller med litt karamellfarge \u2013 en metode som ogs\u00e5 brukes ved blanding av blant annet whisky og konjakk.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n

Beskyttet betegnelse<\/h2>\n
\n
\n

\u00abNorsk akevitt\u00bb har siden 1. mars 2011 v\u00e6rt en beskyttet betegnelse, p\u00e5 samme m\u00e5te som for eksempel konjakk, og fra 6. februar 2020 oppn\u00e5dde norsk akevitt h\u00f8ythengende europeiske opprinnelsesbeskyttelsen PGI, som beskytter nasjonale, regionale og lokale matskatter i EU. For at produktet skal kalles \u00abNorsk akevitt\u00bb kreves det at det brukes potetsprit fremstilt i Norge av minimum 95 prosent norske poteter, og at akevitten er modnet i eikefat i minimum seks m\u00e5neder for fat som er mindre enn 1000 liter, og minimum 12 m\u00e5neder for fat som er st\u00f8rre enn 1000 liter.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n

Historie<\/h2>\n
\n
\n

Man oppdaget tidlig at sprit kunne trekke til seg smaks- og virkestoffer fra planter og kryddere og dermed bli til en tinktur. Opprinnelsen til akevitt finner vi hovedsakelig i Nederland, hvor genever ble solgt som medisin p\u00e5 1500-tallet.<\/p>\n

Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge, er fra 13. april 1531, da den danske h\u00f8vedsmannen p\u00e5 Bergenhus festning, Eske Bille, sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim et brev samt \u00abnogit watn….som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis<\/em>\u00bb. I brevet fremg\u00e5r det ogs\u00e5 at brennevinet var krydret med urter og at Bille gjerne skulle sendt mer, men at han hadde g\u00e5tt tom for urter.<\/p>\n

I Norge var det forfatteren, embetsmannen og avholdsmannen Christopher Blix Hammer som ble sentral for utbredelsen av akevitt med sin bok Chymisk-Oeconomisk Afhandling om Norske Akeviter, B\u00e6r-Tinkturer og B\u00e6r-Safter,<\/em> utgitt i 1776.<\/p>\n

Etter at brennevinsforbudet ble opphevet i Norge i 1927, ble all norsk akevitt framstilt av Vinmonopolet. Statsmonopolet fortsatte \u00e5 produsere etter de opprinnelige oppskriftene som var laget av de privateide destillasjonene. Siden slutten av 1980-tallet har det kommet mange nye akevitter. Etter at produksjonsmonopolet ble opphevet i 2005, har mange etablert destillerier (over 20 i 2021), og det er n\u00e5 rundt 300 genuine norske akevitter i Vinmonopolets sortiment. Venneforeningen Norske akevitters venner ble stiftet 16. desember 1999.<\/p>\n

En sentral person for norsk akevitt har v\u00e6rt destillat\u00f8r og fagdirekt\u00f8r Halvor Heuch (f\u00f8dt 1945), som har jobbet for Vinmonopolet og Arcus (n\u00e5 Anora) siden 1986. I 2010 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevittkultur. Heuch arbeider n\u00e5 ved Atlungstad H\u00e5nverksdestilleri, et destilleri eid av Anora.<\/p>\n

I 2005 ble produksjonsmonopolet oppl\u00f8st. Arcus er fremdeles den st\u00f8rste produsenten, men det har de siste \u00e5rene kommet flere nye norske destillerier. F\u00f8rste lisens ble tildelt K. G. Puntervold\/Agder Brenneri i Grimstad. I 2014 ble bedriften kj\u00f8pt av Det Norske Brenneri, og destilleriet er i dag den nest st\u00f8rste produsenten av akevitt i Norge. Det produseres ogs\u00e5 akevitt p\u00e5 Egge g\u00e5rd i Lier og hos \u00c6gir bryggeri i Fl\u00e5m, hos Aurora Spirits i Lyngen, hos Oslo H\u00e5ndverksdestilleri p\u00e5 Bryn i bydel Alna i Oslo og p\u00e5 Sve Gard i V\u00e5g\u00e5 \u2013 for \u00e5 nevne noen.<\/p>\n

I 2013 inngikk Anora en avtale med Atlungstad Brenneri om \u00e5 f\u00e5 leie produksjonslokaler p\u00e5 brenneriet, og i 2019 ble Atlungstad H\u00e5ndverksdestilleri etablert. Brenneriet er n\u00e5 fredet av Riksantikvaren og er et nasjonalt industrielt kulturminne samt et musealt formidlings- og opplevelsessenter.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

Kilder:<\/p>\n

https:\/\/snl.no\/akevitt<\/p>\n<\/section>","protected":false},"featured_media":20998,"template":"","access":[],"samlingene":[49],"class_list":["post-424","blog","type-blog","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","samlingene-cocktails"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog\/424","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/blog"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20998"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=424"}],"wp:term":[{"taxonomy":"access","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/access?post=424"},{"taxonomy":"samlingene","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/samlingene?post=424"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}