{"id":423,"date":"2022-10-03T13:53:50","date_gmt":"2022-10-03T13:53:50","guid":{"rendered":"https:\/\/prizelius.no\/?post_type=blog&p=423"},"modified":"2023-08-01T21:18:50","modified_gmt":"2023-08-01T21:18:50","slug":"lanserer-verdens-dyreste-akevitt","status":"publish","type":"blog","link":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/blog\/lanserer-verdens-dyreste-akevitt\/","title":{"rendered":"Spirits"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

Brennevin er drikkevarer som inneholder fra 22 til 60 volumprosent alkohol. Det er alkoholloven som definerer grensen for hva som regnes som brennevin.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/div>\n

\n

Fremstilling<\/h2>\n
\n
\n

Brennevin produseres av sprit som fremstilles ved destillasjon av en alkoholholdig v\u00e6ske. Denne er produsert ved gj\u00e6ring av vegetabilske r\u00e5stoffer. R\u00e5stoffet kan for eksempel v\u00e6re druer eller annen frukt, korn eller poteter.<\/p>\n

Det finnes forskjellige typer destilleringsapparater som virker etter ulike prinsipper. Den vanligste typen er apparater (pot-still) der v\u00e6sken destilleres to eller flere ganger for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y alkoholkonsentrasjon.<\/p>\n

Den h\u00f8yeste alkoholstyrken det er mulig \u00e5 oppn\u00e5, er rundt 96 volumprosent.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n

Typer<\/h2>\n
\n
\n

Naturlige brenneviner<\/em> destilleres p\u00e5 lavere alkoholstyrke (60 til 80 volumprosent), noe som gj\u00f8r at destillatet beholder et visst innhold av ledsagerstoffene. Dette gj\u00f8r at det ferdige brennevinet f\u00e5r lukt- og smaksegenskaper som er karakteristiske for r\u00e5stoffene som er brukt.<\/p>\n

Som eksempel p\u00e5 naturlige brenneviner m\u00e5 f\u00f8rst og fremst nevnes:<\/p>\n

    \n
  • druebrennevin fra vin, som konjakk, armagnac og grappa<\/li>\n
  • skotsk whisky, som er preget av maltet bygg t\u00f8rket i torvr\u00f8yk<\/li>\n
  • rom, som er laget av sukkerr\u00f8rsmelasse<\/li>\n
  • enkelte fruktdestillater, som er laget av gj\u00e6rede fruktsafter<\/li>\n<\/ul>\n

    Aromatiserte brenneviner<\/em> er fremstilt ut fra en n\u00f8ytral sprit, som er rektifisert (renset) ved en destillasjonsprosess som fjerner alle ledsagerstoffene som er karakteristiske for de anvendte r\u00e5stoffene. Deretter blir spriten tilf\u00f8rt aroma i form av uttrekk (maserasjon), destillat eller ved kombinerte metoder.<\/p>\n

    Som eksempel p\u00e5 aromatiserte brenneviner kan nevnes akevitt og gin. Blandingstyper av naturlig og aromatisert brennevin forekommer ogs\u00e5.<\/p>\n

    N\u00f8ytral sprit tilsatt vann til konsumstyrke betegnes som brennevin. Til denne gruppen h\u00f8rer vodka i den formen den vestlige verden kjenner produktet. Vodka kan ogs\u00e5 aromatiseres.<\/p>\n

    Lik\u00f8rer er brennevin med et markert innhold av sukker. Valg av aromastoffer og sammensetning for \u00f8vrig gir produsentene rike variasjonsmuligheter ved fremstilling av forskjellige lik\u00f8rtyper.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

    \n

    Lagring<\/h2>\n
    \n
    \n

    En del brenneviner gis en kortere eller lengre tids lagring p\u00e5 eikefat. Ved mange naturlige brenneviner er en slik lagring n\u00f8dvendig for kvaliteten p\u00e5 produktet og\/eller lovp\u00e5lagt. I enkelte land har myndighetene fastsatt bestemte minimum lagringstid, for eksempel tre \u00e5r for skotsk whisky og to og et halvt \u00e5r for fransk konjakk. For at akevitt skal kunne kalles \u00abnorsk akevitt\u00bb, m\u00e5 brennevinet blant annet fatlagres minst i seks m\u00e5neder.<\/p>\n

    Under fatlagringen gjennomg\u00e5r brennevinets innhold av lukt- og smaksstoffer en foredlende omdannelsesprosess samtidig som en del stoffer opptas fra trevirket i fatet. Etter at brennevinet er tappet p\u00e5 flasker, stopper enhver utvikling.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

    \n

    Historikk<\/h2>\n
    \n
    \n

    Destillasjon av vin var kjent av araberne p\u00e5 800-tallet. I Italia ble det fremstilt vinsprit antagelig omkring 1100, og i Tyskland p\u00e5 1200-tallet. Destillatet ble kalt aqua vitae<\/em> (latin: \u00ablivets vann\u00bb), herav ordet akevitt.<\/p>\n

    Brennevin ble den gang nesten utelukkende anvendt som medisin. Mot slutten av 1300-tallet var det imidlertid blitt et nytelsesmiddel i store deler av Europa, og myndighetene begynte \u00e5 innskrenke det frie salget. P\u00e5 1400-tallet kunne man fremstille brennevin av frukt og korn, og dette medf\u00f8rte et rimeligere produkt i land hvor vin m\u00e5tte importeres. Man oppdaget ogs\u00e5 at sterkt brennevin kunne lages av \u00f8l.<\/p>\n

    I Norden var brennevinet kjent fra 1400-tallet. Det ble da brukt som medisin og ved fremstilling av krutt. I 1531 sendte lensherren p\u00e5 Bergenhus festning, Eske Bille, et vann, aqua vitae<\/em>, til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som skulle hjelpe mot alle de sykdommene et menneske kunne f\u00e5 innvortes.<\/p>\n

    Som drikk var brennevinet i bruk i Danmark p\u00e5 1500-tallet, og p\u00e5 den skandinaviske halv\u00f8ya ble det alminnelig utbredt i det f\u00f8lgende \u00e5rhundret. Poteter som r\u00e5stoff til brennevin nevnes i Tyskland for f\u00f8rste gang i 1682 og ble brukt i Norge fra omkring 1800. Metoden som brukes i dag for \u00e5 lage sprit av poteter, ble oppdaget i 1746 av svenske Eva Ekeblad (f\u00f8dt de la Gardie, 1724\u20131786).<\/p>\n<\/div>\n

    Kilder:<\/p>\n

    https:\/\/snl.no\/brennevin<\/p>\n<\/div>\n<\/section>","protected":false},"featured_media":21013,"template":"","access":[61],"samlingene":[49,60,57,56],"class_list":["post-423","blog","type-blog","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","access-open","samlingene-cocktails","samlingene-picture","samlingene-recipes","samlingene-videos"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog\/423","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/blog"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/21013"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=423"}],"wp:term":[{"taxonomy":"access","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/access?post=423"},{"taxonomy":"samlingene","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/samlingene?post=423"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}