{"id":332,"date":"2022-10-02T11:22:42","date_gmt":"2022-10-02T11:22:42","guid":{"rendered":"https:\/\/prizelius.no\/?post_type=blog&p=332"},"modified":"2022-10-06T11:39:21","modified_gmt":"2022-10-06T11:39:21","slug":"produksjon-av-vin","status":"publish","type":"blog","link":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/blog\/produksjon-av-vin\/","title":{"rendered":"Produksjon av vin"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

Vin er gj\u00e6ret saft av druer. Fruktvin\u00a0derimot lages av andre b\u00e6r. Det finnes et utall forskjellige viner, med individuelle s\u00e6regenheter og karakter, oppn\u00e5dd fra forskjellige druetyper som har vokst under ulike klimatiske forhold og i forskjellig jordsmonn. Selve produksjonen, vinifikasjonen<\/em>, kan variere fra vin til vin. De aller fleste vindruene h\u00f8rer til arten Vitis vinifera<\/em>, sikkert en av de eldste kulturplanter. P\u00e5 det amerikanske kontinent benyttes ogs\u00e5 vindruer av artene Vitis labrusca<\/em> og Vitis rotundifolia<\/em> og krysninger mellom disse og Vitis vinifera<\/em>.<\/p>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/div>\n

\n

Historikk<\/h2>\n
\n
\n

Kunsten \u00e5 lage vin antas \u00e5 ha sin opprinnelse i omr\u00e5dene s\u00f8r for Det kaspiske hav, derfra spredte den seg til Egypt, Kina, Lilleasia, Hellas og Romerriket. Man vet med sikkerhet at det ble produsert vin i Egypt 2400 \u00e5r fvt. F\u00f8nikerne, grekerne og romerne spredte vindyrkingen til Nord-Afrika, Spania, Portugal og via Frankrike s\u00e5 langt nord som til Moseldalen. I \u00e5rene som faller inn under v\u00e5r tidsregning har kirkens menn (munkeordener og lignende) ofte arbeidet for spredning av vinkulturen og for hevning av vinens kvalitet. Dette har utvilsomt hatt sammenheng med vinens rolle som sakrament.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n

Fremstilling<\/h2>\n
\n
\n

Med enkelte unntak lages r\u00f8dvin av bl\u00e5 druer og hvitvin av gr\u00f8nne, mens ros\u00e9vinoftest produseres av r\u00f8de druer. Det finnes mellom 4000 og 5000 druesorter, hvorav noen riktignok bare som synonymer med ulike navn i forskjellige land og distrikter. Cabernet Sauvignon<\/em> og Pinot Noir<\/em> regnes vanligvis som de fornemste blant de bl\u00e5, og Chardonnay<\/em> og Riesling<\/em> som de beste gr\u00f8nne.<\/p>\n

P\u00e5 den nordlige halvkule dyrkes druer s\u00e5 langt nord som ved Bonn, Tyskland, og s\u00e5 langt s\u00f8r som ved Marrakech, Marokko. Gunstig plassert er middelhavslandene og s\u00e6rlig de nordligste omr\u00e5der med temperert klima. I de senere \u00e5r har vinproduksjonen \u00f8kt spesielt i USA (California). P\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule er Argentina, Chile, S\u00f8r-Afrika og Australia betydelige produsenter. Jordsmonnet i vinmarkene er ofte karrig med sterkt innslag av sm\u00e5stein og grus. Avkastningen vil v\u00e6re forholdsvis lav i slike str\u00f8k (ca. 50 hl per hektar), men kvaliteten betydelig h\u00f8yere enn i str\u00f8k med rikt jordsmonn hvor det ikke er uvanlig med 3\u20134 ganger s\u00e5 h\u00f8y produksjon. I Europa setter druene knopp i mai, og de h\u00f8stes, alt etter dyrkningsomr\u00e5de, fra slutten av august til begynnelsen av november.<\/p>\n

Modne druer inneholder rundt 200 gram sukker per liter foruten vann, syrer og forskjellige smaksstoffer. Gj\u00e6ringen starter umiddelbart etter at stilkene er fjernet (fransk \u00e9grappage<\/em>) og druene er knust eller presset, ved at vingj\u00e6rsoppen, som vanligvis sitter p\u00e5 skallene, kommer i ber\u00f8ring med druesukkeret. I litt mer avansert sammenheng skjer det for \u00f8vrig n\u00e5 at vinprodusenten tilsetter spesialkultivert gj\u00e6r der det kan gi bedre resultater. Under alkoholgj\u00e6ringen spaltes druesukkeret til alkohol og karbondioksid. Alt etter sukkermengden i druene f\u00e5r vinen et alkoholinnhold fra rundt 8 til 14 volumprosent.<\/p>\n

R\u00f8dvin lages ved at b\u00e5de saft, skall og steiner inng\u00e5r i gj\u00e6ringsprosessen. Alkoholen trekker fargestoffer ut av skallet og garvestoff (tannin) fra steinene. Jo lenger vinen oppholder seg i gj\u00e6rkaret (fra 1 til 4 uker), desto st\u00f8rre blir innholdet av fargestoff og tannin. Tanninen virker som konserveringsmiddel og gir vinen levedyktighet. Moderne teknikk gj\u00f8r det n\u00e5 mulig \u00e5 la r\u00f8dvinsgj\u00e6ringen foreg\u00e5 i lukkede tanker under karbondioksidtrykk. Det f\u00f8rer til at flere av druens bestanddeler overf\u00f8res til vinen.<\/p>\n

Ved fremstilling av hvitvin forgj\u00e6res bare saften, hvilket medf\u00f8rer at hvite viner sjelden kan oppn\u00e5 s\u00e6rlig h\u00f8y alder. Ros\u00e9vinenes opphold i gj\u00e6rkaret varer bare 1\u20133 dager. Ved vinifikasjonen av de r\u00f8de viner forgj\u00e6res vanligvis alt sukkeret, og vinene blir helt t\u00f8rre. Gj\u00e6ringsprosessen for de hvite viner avbrytes ofte ved bruk av trykktank eller tilsetting av svoveldioksid SO2<\/sub>, slik at en del druesukker beholdes og forskjellige s\u00f8thetsgrader oppn\u00e5s. Vanlig er det ogs\u00e5 \u00e5 benytte ugj\u00e6ret most for \u00e5 s\u00f8te t\u00f8rre, hvite viner.<\/p>\n

Hvite viner lages ofte av overmodne eller s\u00e5gar innt\u00f8rkede druer, hvor sukkergehalten kommer opp i en gramvekt av 350 per liter (Sauternes, Trockenbeerenauslese, Tokaier). B\u00e5de stor s\u00f8thetsgrad og alkoholgehalt opptil 14 volumprosent oppn\u00e5s. I solfattige \u00e5r og i visse omr\u00e5der er det tillatt \u00e5 tilsette druesaften (mosten) sukker (fransk chaptaliser<\/em>, tysk verbessern<\/em> eller anreichern<\/em>) for \u00e5 \u00f8ke alkoholmengden. Kvalitetsvin modnes ofte p\u00e5 eikefat i opptil 2 \u00e5r og utvikler seg videre p\u00e5 flaske ved at garvestoffet nedbrytes. Vinen blir bl\u00f8tere.<\/p>\n

Blant r\u00f8de viner har vinene fra Bordeaux, Bourgogne<\/em> og C\u00f4tes-du-Rh\u00f4ne<\/em> (Frankrike), Piemonte<\/em> og Chianti<\/em> (Italia), Rioja<\/em> (Spania), California og Australia oppn\u00e5dd st\u00f8rst ber\u00f8mmelse. De mest kjente hvite kommer fra Bourgogne, Sauternes<\/em> og Alsace<\/em>(Frankrike) og fra Mosel<\/em> og Rhinen<\/em> (Tyskland). Ros\u00e9vinene n\u00e5r sjelden stor ber\u00f8mmelse, men b\u00e5de de franske og de portugisiske er popul\u00e6re. R\u00f8de viner serveres ved temperatur 15\u201318 \u00b0C, hvite og ros\u00e9 ved 8\u201312 \u00b0C. Blant de svake viner skjelnes mellom de stille og de musserende. De sistnevnte, av hvilke champagne<\/em> er mest kjent, gis en annengangsgj\u00e6ring ved at en stille vin blir tilsatt sukker og gj\u00e6rceller. Gj\u00e6ringen skjer enten p\u00e5 flaske (m\u00e9thode champenoise)<\/em> eller p\u00e5 trykktank (cuve close)<\/em>.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Sterkvin<\/h3>\n
\n
\n

Sterkvin har et alkoholinnhold p\u00e5 15\u201322 volumprosent, som har fremkommet ved en tilsetning av druesprit enten under selve gj\u00e6ringsprosessen (som for portvin) eller ved en senere tilsetning (som for sherry). Selv om svakvinmosten skulle inneholde mer enn 240 g sukker per liter (17 g sukker gir 1 % alkohol), oppn\u00e5s sjelden mer enn ca. 14,5 volumprosent, da gj\u00e6rcellene d\u00f8r ved denne alkoholmengde. Andre sterkviner er vermut og aperitiff. De er tilsatt sukker, sprit og smaksstoffer.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\n

Forbruk\/produksjon<\/h3>\n
\n
\n

Tendensene har over en lengre periode v\u00e6rt at st\u00f8rre produserende vinland har redusert sitt forbruk mens forbruket har \u00f8kt i de ikke-produserende land. B\u00e5de franskmenn og italienere har mer enn halvert sitt vinforbruk i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene, mens tilsvarende forbruk i de skandinaviske land er blitt mangedoblet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n<\/section>\n

\n

Oppbevaring og servering<\/h2>\n
\n
\n

Som oftest er de svake viner som omsettes i Norge beregnet for snarlig konsum og kan f\u00e5 forringet kvalitet ved opphold p\u00e5 flaske utover 12 m\u00e5neder. Det gjelder alle ros\u00e9, de aller fleste hvite og majoriteten av de r\u00f8de. Unntaket danner \u00e5rgangsvinene, f\u00f8rst og fremst de r\u00f8de, men ogs\u00e5 noen hvite. Ved lagring m\u00e5 flaskene oppbevares liggende, slik at korken holdes fuktig. Oppbevaringsstedet skal helst ha jevn temperatur \u2013 ideelt 8\u201312 \u00b0C \u2013 og v\u00e6re m\u00f8rkt. De aller beste bordeauxviner kan oppbevares i 50\u201380 \u00e5r (i spesielt gunstige tilfeller enda lenger), men normalt anbefales ikke mer enn 10\u201315 \u00e5r. Oppbevaringsevnen varierer sterkt fra \u00e5rgang til \u00e5rgang og fra vin til vin. Burgunderviner oppbevares kortere, hvitvin og champagne sjelden over 10 \u00e5r. En \u00e5pnet flaske svakvin vil normalt oksidere og \u00f8delegges i l\u00f8pet av 2\u20133 dager selv om korken er satt i flasken igjen.<\/p>\n

R\u00f8dvin skal tempereres f\u00f8r bruk. Serveringstemperaturen er lavest for tanninfattige viner, h\u00f8yest for de tanninrike. Hvitvin, ros\u00e9vin og musserende vin gis riktig serveringstemperatur ved ca. 2 timers opphold i kj\u00f8leskap. Lette, lyse sterkviner serveres ved hvitvinstemperatur, mens de tyngre gjerne kan r\u00f8dvinstempereres. Oppbevar ikke lette sterkviner for lenge p\u00e5 flaske, mens kraftige typer som vermut og lignende godt kan v\u00e6re p\u00e5 flaske i 2\u20133 \u00e5r. Bortsett fra vintage port kvalitetsforbedres ingen sterke viner p\u00e5 flaske.<\/p>\n

Valg av vin b\u00f8r f\u00f8rst og fremst skje ut fra personlig smak og oppfatning.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n

\"\"<\/p>\n

<\/h6>\n
Kilder:<\/h6>\n
https:\/\/snl.no\/vin<\/em><\/h6>","protected":false},"featured_media":20892,"template":"","access":[],"samlingene":[],"class_list":["post-332","blog","type-blog","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog\/332","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/blog"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/blog"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20892"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"access","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/access?post=332"},{"taxonomy":"samlingene","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.prizelius.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/samlingene?post=332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}